Jærdagen & Jærnåttå

Jærdagen er arvtakeren etter det gamle Timemarkedet, som starta i 1914 då Time kommune fikk lov til å holde hestemarked på torget på Bryne den siste tirsdagen i mai. Hovedinnholdet i Jærdagen har holdt seg uendra, men nye programposter har komt til.

 

Jærdagen

Jærdagen er salgsmesse og byfest på Bryne i Rogaland en helg i mai hvert år. Arrangementet dekker store deler av Bryne sentrum og samler årlig ca 60.000 besøkende, mer enn totalt innbyggertall i jærkommunene Klepp, Time og Hå. Arrangementet er en av landets eldste salgsmesser, med røtter tilbake til hestemarkedet på Bryne Torg som startet i 1914. Jærdagen i dagens form er over 50 år gammel.
 

På Jærdagen opplever store å små salgsboder og andre utstillere med varer av høy kvalitet, jærsk og internasjonalt matmarked, stort tivoli, jærdagsbondegård og underholdning av høy kvalitet først og fremst rettet mot barn og unge. De siste årene har en stor gratis konsert på torget med en nasjonal toppartist og utendørs felles gudstjeneste i samarbeid med samtlige menigheter på Bryne blitt tradisjon.
 

I 2014 arrangerte Jærdagen verdens lengste kolonne med Elbiler. 399 elbiler kjørte i kolonne fra Klepp til Bryne og slo daværende rekord fra Zürich.
 

Jærdagen og Jærnåttå er drevet på dugnad, med en komité med lang erfaring og stor kontinuitet i spissen. Arrangementene eies av de Brynebyen, handels- og næringsforening for Bryne og Brynes Vel. Alt overskudd pløyes tilbake til gode formål, både direkte og gjennom betalt dugnadsinnsats for lokale lag og organisasjoner.
 

Motto: Jærdag er festdag
 

Jærnåttå

Fredag og lørdags kveld under Jærdagen endrer Bryne sentrum karakter og blir til Jærnåttå, en av vestlandets største musikkfestivaler med stor scene med kapasitet til ca 4000 hver kveld på torget og 8-9 scener på byens utesteder etterpå. De fleste store norske artister har opptrådd på Jærnåttå. Kaizers Orchestra, Kim Larsen, Admiral P, Dumdum Boys er blant headlinerne de siste årene.
 

Næringslivet på Jæren kjøper plasser på arrangementet og bruker det både til velferd for ansatte og kundepleie. Festivalen ble startet i 1993 og står sterkere enn noensinne på grunn av fornuftig drift og stor dugnadsinnsats.
 

Jærdagen og Jærnåttå er sterke merkevarer som er en svært viktig del av sommeren for folk på Jæren.
 

Linker:
http://vimeo.com/67682234

Verdensrekord 2014:
http://youtu.be/cpO2Dl5qbmg
 

Historie

Jærdagen er arvtakeren etter det gamle Timemarkedet, som starta i 1914 da Time kommune fikk lov til å holde hestemarked på torget på Bryne siste tirsdagen i mai.

 

I 1953 måtte hestemarkedet flytte til Rådhustomten fordi torget skulle brukes for biler og busser. Traktoren hadde begynt å overta etter hesten, og etterspørselen etter hest hadde minsket sterkt. Handelsdepartementet avgjorde at Timemarkedet skulle legges ned fra 1959. Hestemarkedet ble arrangert for siste gang 27. mai 1958.

 

Bare 15 - 20 hester var for salg. Handelsstanden på Bryne kunne ikke se på at markedet skulle dø ut; folk var vant med å komme til Bryne for å gjøre en god handel. I tillegg til denne siste hestemarkedet ble det arrangert en utstilling av produkt fra åtte industribedrifter på Jæren. Flere var interesserte, men det var ikke tak å være under, noe produktene til bedriftene krevde. Magnus Jonsbråten skrev: «Det var naturlig at bedriftene ville vise fram sine produkt, de var nå på frammarsj etter en oppbyggingsperiode etter krigen. Som formannen for utstillinga, Nils Underhaug, skrev: «(Stoda) hadde nå bedra seg mye med tilgang på nært sagt alle råmateriale og derav også ferdige varer og produkter. I bedriftslivet hadde et nytt ord tatt til å gjøre seg gjeldende, nemlig automasjon. Dette skapte ny giv og entusiasme.

 

Nå skulle det bli mer fart i våre jærske bedrifter. Året før (1957) vart Jæren Automasjonsselskap skipa med 10 medlemsbedrifter fra Bryne og Jæren. Større innsats i produksjonen krevde også større behov for økt salgsinnsats. Det er derfor svært naturlig å være med på tanken om en lokal utstilling på Bryne der en kunne få vise sine produkt for et større publikum».

 

Tore K. Wiig, som var formann og konkurranseleder i Rogaland Bygdeungomslag, organiserte konkurranse i presisjonskjøring på plassen. Dette ble et slags prøveår for Jærdagen. Skulle «alle» få være med, måtte de ha et stort tak over hodet. I 1959 leide Tore K. Wiig og Torger Erland et stort møtetelt til Norges Bondelag.

 

Laurdag 30. og søndag 31. mai 1959 vart den første «riktige» Jærdagen. Til det første, lille programheftet hadde Ola Nordsletten laget tegning av den krokete raunen som står alene ved steingarden og lutar innover med snaue, stormpisket grener. Senere har dette blitt Jærdagen sitt bumerke. I helsingsord til den første Jærdagen sa ordfører Bjarne Undheim blant annet: «Dagen skal markere den nye tiden og vær en mønstring av mekanisering og rasjonelle arbeidsmåter i jordbruket, industri og handel. Vi ønsker og at dagen skal få et større innslag i kulturell retning».

 

Fra første gang var konkurransene med: Blant annet saueklypping, skogplanting, kudømming, traktorkjøring, osteanretning, blomsteroppsetting, smørbrødskjering, musikk og sang.

 

Arrangørene av Jærdagen har vært og er Bryne handelsforening, Bryne Idrettslag (i dag Bryne Fotballklubb og Bryne Friidrett), Brynes Vel, Rogaland Bygdeungdomslag og Time kommune. Senere kom også Jæren Industriforening med.

 

Hovedinnholdet i Jærdagen har holdt seg uendra, men nye programposter har komt til. Mat og drikke var det kvinnene som stod for de første årene. I dag er også mennene med. Fra 1965 ble Jærdagen utvida med fredagen, slik at arrangementet gikk over tre dager. Fredagen var det torgsalg og oppmarsj i gatene.


 




Se alt vi gjør

JEG VIL OGSÅ VÆRE MED OG GJØRE
BRYNE TRIVELIGERE

Jo flere vi er jo mer kan vi gjøre. Som støttemedlem i Brynes Vel forplikter du deg ikke til noe, men du støtter alle prosjektene våre som gjør Bryne triveligere.